”Solplassen” – et hjem for gamle hunder.

Artikkel fra "Hundesport" av Laila Sognnæs Østhagen >>>

”Solplassen” er et gamlehjem for hunder. Det er opprinnelig en gammel hus­manns­plass som ligger idyllisk til ved Vinterbro ca en halv times kjøring fra Oslo. Her bor det for tiden 11 hunder og det er plass til fire til. Stedet er bygget omtrent som et vanlig hjem med stor stue og kjøkken. Ulikheten består først og fremst i at det på ”Solplassen” er flere hundesenger og hundekurver med myke tepper i, enn det man finner i de fleste andre hjem. Her går hundene løse sammen i en stor flokk og det legges vekt på at de får bruke sine naturlige instinkter. Utenfor huset er det gjerdet inn flere mål med tomt, der hundene kan løpe fritt og kose seg. Stedet eies og drives av ildsjelen Marianne Øyen fra Oppegård.

Marianne arbeider som statsansatt jurist og er bosatt i Oppegård sammen med mannen sin Hans Olav Hedin. Ved siden av jobben har hun i mange år arbeidet for å hjelpe hunder i nød. Tidligere har hun arbeidet for FOD (Foreningen for Omplassering for Dyr) i 11 år. Hun har også arbeidet for Dyrebeskyttelsen og var en av pådriverne når Foreningen for Hundeomplassering ble startet i 2000. Året etter arvet hun noen penger som hun ville bruke på det som hadde ligget hennes hjerte nærmest i mange år: De gamle hundene! Marianne hadde gjennom sitt arbeid med hunder som skulle omplasseres sett at det var de yngre hundene som folk ønsket å overta. De gamle ble nesten bestandig sittende igjen uten at noen blivende hundeeiere så i deres retning. Da anledningen bød seg bestemte hun seg derfor for å gi noen av disse gamle hundene et godt hjem i deres siste leveår. Løsningen ble ”Solplassen”.

Det var en eldre dame og hennes voksne døtre som eide den gamle, falleferdige husmannsplassen som i dag er kjent som ”Solplassen”. Damene hadde et ønske om at eiendommen skulle brukes til å hjelpe dyr i nød. Da Dyre­beskyttelsen takket nei til å kjøpe stedet fordi det var i så dårlig forfatning, dristet Marianne seg til å spørre om å få kjøpe det med tanke på sitt prosjekt. Etter et par uker fikk hun svar om at dette formålet var i tråd med de intensjonene eierinnene hadde med stedet. Så startet arbeidet med å sette stedet i stand og for å få rivnings- oppstart- og byggetillatelse og andre nødvendige godkjenninger på plass. Blant annet skulle stedet godkjennes etter forskriften om hundepensjonat. En av utfordringene her var at Marianne ville skape et hjem for hundene der de kunne leve fritt og ikke bygge et sted som bar preg av å være en oppbevaringsplass i form av bur og innhegninger.

I dag er ”Solplassen” i full drift. Hovedsakelig er det Marianne og Hans Olav som står for det daglige stellet og samværet med hundene. Men de har også noen såkalte ”hundekosere” som hjelper til på frivillig basis. Noen av disse bor ofte på stedet noen dager i strekk. Hundene har derfor selskap av mennesker det meste av døgnet og de sover aldri alene i huset. På grunn av Mariannes jobb må hundene noen ukedager være alene på dagtid, men da kommer Hans Olav innom i løpet av dagen og lufter dem. I helgene og på kveldene er det stort sett folk sammen med hundene bestandig.

Hundene på ”Solplassen” er dyr som ikke lenger kan bli boende hos sin eier. Årsakene kan være mange, men det kan dreie seg om at eieren dør, kommer på sykehjem, må flytte, eller får en endret arbeidssituasjon. Det hender også at dyrevernet kommer over hunder eller at veterinærer har ringt Marianne fordi gamle men friske hunder har kommet inn til avlivning. Det hender at det dukker opp et godt hjem for enkelte av hundene som holder til på ”Solplassen”. Da flytter de til sitt nye hjem og lever videre med sin nye familie der. Dette er for­beholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere. De faste beboerne er hunder som av hensyn til sykdom og medisinering ikke blir omplassert til nye hjem, men lever resten av sitt liv på ”Solplassen”.

Driften av ”Solplassen” baserer seg i hovedsak på Mariannes lønnsinntekter. I tillegg har enkelte lokale dyrebeskyttelsesforeninger fått øynene opp for hennes viktige arbeid og hjelper henne litt når de har anledning. Det er også mulig for privatpersoner å fjernadoptere en eller flere av de gamle hundene, ved å betale et fast månedlig beløp. På den måten får hun litt økonomisk støtte til å dekke noen av utgiftene.  Det koster mange penger å drive et slikt sted: Faste bokostnader som strøm, forsikringer, kommunale avgifter og brøyting av veien vinterstid kommer i tillegg til utgifter til hundemat, veterinærutgifter og medisiner. De gamle hundene har et større behov for medisiner og dyrlegebesøk enn friske, unge dyr.

Med sitt arbeid med gamle hunder i nød, ønsker Marianne å sette fokus på eldre hunders egenverdi.  Hun vil at folk skal bli oppmerksomme på det grunnsynet som råder blant mange: At eldre hunder ikke har verdi. Det er svært viktig for henne at disse holdningene endres. Selv med en høy alder er hunder utrolig tilpasningsdyktige hvis de blir tatt godt hånd om. De er også svært takknemlige og de er enklere å håndtere enn mange yngre hunder. Dessuten er de glade i livet sitt!

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

”Solplassen” trenger flere frivillige som vil hjelpe til med stell, lufting og samvær med hundene. Det er også behov for flere som ønsker å fjernadoptere en eller flere av hundene på ”Solplassen”. Du betaler da et fast månedlig beløp på mellom 100 og 200 kr og du vil få tilsendt informasjon om den adopterte hunden og om ”Solplassen” 2 – 3 ganger per år. Det er også mulig å besøke adoptivhunden, men dette må avtales på forhånd. Hvis du ønsker å gi et økonomisk bidrag, tar ”Solplassen” imot enhver støtte med stor takknemlighet. Dersom du vil hjelpe til i arbeidet med de gamle hundene kan du kontakte Marianne Øyen.

Kontaktinformasjon Marianne Øyen:

Adresse:

Bakkeveien 28, 1415 Oppegård

Telefon:

66 99 17 34

Mobil:

93 69 65 93

E-post:

mariaoyen@hotmail.com

Hjemmesiden til omplasseringen:

http://www.hundeomplassering.no

Bankkontonr.:

0534 51 24839